Novap lanserer egen varmepumpepris for større anlegg

Varmepumpeprisen 2018

Et smoltanlegg, et meieri og en energisentral basert på kloakk kjemper om prisen for større varmepumpeanlegg. Med en ny klasse er finaleheatet for årets varmepumpepriser større enn noensinne.

Til nå har Norsk Varmepumpeforening delt ut to årlige priser: Årets varmepumpepris og Årets varmepumpekommune. For 2018 blir det varmepumpepris for bygg, for større anlegg og for kommuner.

– Vi ser at det er et ganske stort spenn fra varmepumper i boliger, skoler og enkeltbygg til store systemer i energisentraler, prosessindustri eller nær- og fjernvarme. Derfor synes vi det er riktig å dele varmepumpeprisen i to, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen.

Juryen består av Enova og Norsk Varmepumpeforening, og har nominert disse tre kandidatene i klassen større varmepumpeanlegg:

  • Smolten AS
  • Rørosmeieriet AS
  • Triangulum Stavanger

Smolten AS

På Innhavet i Hamarøy kommune bygger Nordlaks sitt datterselskap Smolten AS et av verdens største landanlegg for smoltproduksjon. Riktig temperatur er avgjørende for å få fisken til å vokse.

Tre ammoniakk-varmepumper med 1.270 kW varmeeffekt er allerede i drift, og hver varmer opp 7.000 – 8.000 liter vann i minuttet. Disse varmepumpene dekker eksisterende anlegg som har gjennomstrømming.

Råvann inn i anlegget forvarmes først i en avløpsveksler, og deretter av varmepumpene. Vannet heves fra to-tre grader til 14 °C, og det betyr supergunstige forhold for varmepumper. Effektfaktor for selve pumpene er ca. 10, og medregnet veksleren er effektfaktoren opp mot 30.

Fra før har Smolten fire ammoniakkvarmepumper i Mørsvikbotn cirka 4 mil lengre sør, og de har vist seg å være både driftssikre og effektive. Ammoniakk gir veldig høy effektfaktor ved temperaturområdet i anleggene.

Med sju like varmepumper har Smolten valgt å ha fullt reservelager, siden driftsstans i anleggene kan koste opp mot 100.000 kr i døgnet. En fjerde varmepumpe skal installeres i 2018. Den vil hente energi fra sjøvann for å varme vann i det nye resirkuleringsanlegget på ca. 140.00 m2 som bygges nå.

Varmepumpene er levert av FrioNordica AS.

Rørosmeieriet AS

Energibehovet ved Rørosmeieriet handler energibehovet først og fremst om å kjøle ned, men meieriet har også et stort behov for varmtvann til pasteurisering.

Tidligere skjedde dette ved å bruke strøm til kjøling via tradisjonelle kjølemaskiner, og oljekjel til å varme opp varmtvann. Nå har det økologiske meieriet fått to miljøvennlige og effektive CO2-varmepumper som løser oppgavene på en langt smartere måte.

På kald side leverer CO2-varmepumpen -5 °C til glykoltanken som dekker kjølebehov. Varmeoverskuddet fra denne nedkjølingen kan utnyttes direkte, siden CO2-varmepumper kan levere varmtvann på over 80 °C. Av HMS-hensyn løfter varmepumpen nå nettvannet fra 5 °C til 76 °C.

Forskjellen mellom kjølebehov og varmebehov balanseres med energilagring: På varm side med 12 akkumulatortanker, totalt 4800 liter vann på 76 °C, på kald side med glykoltank (nå 6.000 liter ved -4 til -8 °C) og en isbank. Under full produksjon på ukedagene er effektfaktoren for løsningen hittil rundt 4. Kapasiteten i anlegget er foreløpig ikke fullt utnyttet.

Produksjonen vil øke når meieriets avdeling på Tolga kommer tilbake til Røros om halvannet år, og anlegget vil bli optimalisert. CO2-anlegget er produsert i Trøndelag og levert av Cadio AS.

Triangulum Stavanger

Stavanger kommune har etablert en ny energisentral som et av delprosjektene til EU-prosjektet Triangulum i Horizon 2020-programmet.

NOMINERT: Den nye energisentralen basert på kloakk ligger i kjelleren i Stavanger svømmehall, og henter energi fra avløpstunnelen like ved. (Foto: EU-prosjektet Triangulum)
NOMINERT: Den nye energisentralen basert på kloakk ligger i kjelleren i Stavanger svømmehall, og henter energi fra avløpstunnelen like ved. (Foto: EU-prosjektet Triangulum)

Målet var å redusere klimagassutslipp med 75 % sammenlignet med den gamle energisentralen. Den lå i kjelleren til Stavanger svømmehall, og brukte gass og strøm. Den nye sentralen henter hovedsakelig varme fra kloakk, med biogass fra Lyse som spisslast. Biogassen produseres fra den samme kloakken.

I det ferdige utviklede byområdet var kloakk den eneste energikilden som kunne gi ønsket energi- og effektdekning til akseptabel kostnad.

To varmepumper på 250 kW hver henter varme fra kommunens avløpstunnel like ved, med indirekte varmeopptak. Varmevekslere er plassert i bunnen av tunnelen. Varmepumpene er dimensjonert for årlig energileveranse på ca. 2 millioner kWh. I tillegg kan de settes i kjøledrift om sommeren og dumpe overskuddsvarmen til kloakken.

Kuldemediet er R-1234ze som har lavt globalt oppvarmingspotensial. De første åtte månedene med drift hadde varmepumpene gjennomsnittlig effektfaktor på 3,8 med utgående temperatur opp mot 60 °C. Stavanger kommune har vært byggherre, Norconsult AS har hatt prosjekteringsansvar, mens varmepumpene er levert av Klimaservice AS.

 

Relaterte innlegg