Alt du må vite om vannbåren varme og varmepumper – enten du bygger nytt, rehabiliterer eller oppgraderer

Skal du bygge nytt hus, rehabilitere eller oppgradere med vannbåren varme og varmepumpe?

Da er dette guiden for deg.

Oppvarming er en av de største utgiftspostene i et hjem. Med riktig planlegging kan du få et varmeanlegg som gir lavere strømregninger, bedre komfort og et sunnere inneklima.

I denne guiden får du:

• Praktiske tips til valg av vannbåren varme og varmepumpe.
• Råd om dimensjonering og installasjon.
• Oversikt over kostnader, levetid og Enova-støtte.
• Fordeler med gulvvarme, varmtvannsløsninger og smarthusstyring.

1.2 Viktige spørsmål før du velger løsning

Før du bestemmer deg for type anlegg, bør du tenke på:

• Skal boligen være helårsbolig eller fritidsbolig?
• Hvor stort blir huset, og hvor i landet bygges det?
• Har du behov for oppvarming av basseng, jacuzzi, garasje eller andre bygg?
• Hvilket varmtvannsbehov har du (antall personer i husstanden)?
• Er det krav til fjernvarme i området?
• Er tomten egnet for boring av energibrønn eller nedgraving av jordvarme?
• Hvordan ligger taket i forhold til solenergi?
• Planlegger du å utvide huset senere?

En veldig god investering

2. Hvordan fungerer en varmepumpe?

En varmepumpe utnytter gratis energi fra naturen (luft, jord, berg, sjø) og gjør den om til varme for huset ditt.
Dette gjør at du får 2–5 ganger mer varme igjen enn strømmen du bruker.

Det er derfor over 900 000 nordmenn har valgt varmepumpe.

2.1 Den enkle forklaringen

En varmepumpe henter energi fra naturen og kombinerer den med litt elektrisitet for å varme opp boligen og varmtvannet.
For hver 1 kWh strøm du bruker, får du normalt 2–5 kWh varmeenergi tilbake.

Fordeler:

• Betydelig lavere strømregning.
• Ingen lokale utslipp.
• Komfortabel varme hele året.

2.2 Den tekniske forklaringen 

En varmepumpe fungerer omtrent som et kjøleskap – bare motsatt.
Den har fire hoveddeler: fordamper, kompressor, kondensator og ekspansjonsventil.

Arbeidsmediet (kuldegass) sirkulerer i systemet og veksler mellom gass og væske:

1. Tar opp varme i fordamperen.
2. Kompressoren øker trykk og temperatur.
3. Varmen avgis i kondensatoren til tappevann eller vannbåren varme.
4. Ekspansjonsventilen senker trykket, og prosessen starter på nytt.

3. Hvilke varmepumper finnes for vannbåren varme?

Det finnes fire hovedtyper varmepumper som kan kobles til vannbåren varme:

Type varmepumpe	Energikilde	Virknings-grad(ca)	Levetid	Energibehov	Passer best for
Væske/vann (bergvarme, jord, sjø, grunnvann)	Stabil temperatur i berg, jord, vann	Opptil 5 kWh varme pr. 1 kWh strøm	25–30 år	Middels og stort energibehov	Nybygg og rehabilitering
Luft/vann	Uteluft	Opptil 3 kWh varme pr. 1 kWh strøm	12–15 år	Middels energibehov	Nybygg, rehabilitering
Ventilasjons varmepumpe	Brukt inneluft	Høy årsvarmefaktor	15–20 år	Middels energibehov	Nybygg
Avtrekks-varmepumpe	Brukt inneluft	Høy årsvarmefaktor	15–20 år	Middels/lavt energibehov	Boliger med mekanisk ventilasjon

3.1 Væske/vann-varmepumper (berg, jord, sjø, grunnvann)

En væske/vann-varmepumpe henter stabil varmeenergi fra energibrønn i fjell (bergvarme), nedgravde sløyfer i jord (jordvarme), sjø/innsjø, eller grunnvann. Den stabile kilden gir høy årseffektivitet og lav strømbruk – typisk opptil 4–5 ganger mer varme enn strømmen som tilføres.

Fordeler (kort oppsummert):

• Høyest besparelse og mest stabil drift gjennom året.
• Lang levetid på selve varmepumpen (ofte 25–30 år) og brønn varer mye lenger.
• Ingen utedel som lager lyd eller står i vær og vind.
• Kan levere passiv kjøling om sommeren (nesten gratis kjøling via viftekonvektor).

Å vite før du velger berg-/jordvarme:

• Krever boring (berg) eller graving (jord).
• Plassering av brønn gjøres helst nær teknisk rom; lengre rørstrekk er mulig, men gir noe høyere kostnad.
• Dybde på brønn dimensjoneres etter grunnforhold og varmebehov (ofte 70–300 m til bolig).

Typisk støtte og økonomi:

• Enova-støtte (se lenger ned i artikkelen).
• Vanlig nedbetalingstid: ca. 5–10 år, avhengig av energibehov og strømpris.

---

3.1.1 Fire energikilder (væske/vann)

• Bergvarme: Energi hentes fra energibrønn i fjell (vanligst i Norge).
• Jordvarme: Sløyfer 0,8–1,2 m under bakken og 1 meter mellom sløyfene. Krever hageareal/mark, men ikke synlig etterpå.
• Sjøvarme: Kollektor senkes i sjø/innsjø – meget god kilde der det er mulig.
• Grunnvann: Utnytter pumpe opp/retur av grunnvann der forholdene ligger til rette.

---

3.1.2 Hvorfor velge væske/vann i nybygg/rehab?

• Nybygg: Best livsløpsøkonomi og lavest driftskostnad, spesielt for boliger over 150m².
• Rehabilitering: Meget gunstig ved eksisterende vannbåren varme (radiatorer/gulv).
• Lang levetid(dobbelt så lang levetid som luft/vann)
• Meget høy besparelse
• Støyfritt
• Øker verdien på boligen

Kristen Gislefoss valgte en stillegående bergvarmepumpe

---

3.2 Luft/vann-varmepumper

Luft/vann-varmepumpe henter energi fra uteluften og leverer varme til vannbåren gulvvarme, radiatorer og tappevann. Effektiv store deler av året; på de kaldeste dagene kan det trengs spisslast (innebygd elkolbe/ekstra varmekilde).

Fordeler:

• Rimeligere investering enn bergvarme.
• Rask installasjon og ingen boring/graving.
• God årseffektivitet – ofte opptil 3 ganger mer varme enn tilført strøm.

Forventninger og hensyn:

• Lyd fra utedel (særlig på kalde dager) – planlegg plassering nøye.
• Levetid typisk 12–15 år (utedel utsettes for vær).
• Ytelse synker ved streng kulde; systemet håndterer dette med spisslast.

Når passer luft/vann best?

• Rehabilitering og utskifting av oljefyr.
• Nybygg med moderat energibehov og god isolasjonsstandard.

---

3.3 Avtrekks-/ventilasjonsvarmepumper

Avtrekksvarmepumpe gjenvinner varme fra brukt inneluft via mekanisk avtrekk eller balansert ventilasjon. Varmen brukes til tappevann og/eller vannbåren varme.

Fordeler:

• Stabil varmekilde (inneluft holder gjerne 18–25 °C) ? høy årsvarmefaktor.
• Prisgunstig investering og enkel plassering.
• Særlig aktuelt i kompakte, godt isolerte boliger.

Å vite:

• Lavere besparelse enn bergvarme.
• Må prosjekteres riktig sammen med ventilasjonsløsningen (komfort + energi).

---

4. Installasjon av varmepumpe for vannbåren varme

Å installere varmepumpe og vannbåren varme er en prosess som går parallelt med byggingen.
En korrekt installasjon sikrer maksimal besparelse og trygg drift i mange år.

Slik foregår prosessen:

1. Eventuell boring av energibrønn (ved væske/vann-varmepumpe).
2. Legging av gulvvarmerør (støpes eller legges i sporplater).
3. Trykktesting av rørene.
4. Installasjon av fordelerskap og tilførselsrør.
5. Montering av varmepumpen.
6. Oppsett av romtermostater og styringssystem.
7. Innregulering av hele anlegget.
8. Opplæring i bruk av varmepumpen.

4.1 Når kan man installere?

Hele året – men på vinteren må man ta hensyn til tele i bakken.

Med bergvarme og borehull er det ingen hindring. For å sikre seg mot frost under installasjon kan man bruke isolasjonsmatter fra borehullet inn til boligen inntil kollektoren er ferdig installert og gravd ned.
Jordvarme er best å legge før frosten kommer og legge kollektoren ned til 1 meter dybde og en meters mellomrom– bruk isolasjonsmatter om bakken er frossen.

4.2 Boring av energibrønn

• Vanligvis bores det rett utenfor teknisk rom.
• Dybde varierer fra 70–300 meter, avhengig av grunnforhold og energibehov.
• En erfaren borer gjør jobben på 1 dag og etterlater minimalt med spor.

4.3 Søknadsplikt

• Vanligvis ikke søknadspliktig på privat eiendom.
• I enkelte kommuner (f.eks. Oslo) kreves søknad, spesielt ved flere brønner.
• Du er ansvarlig for å unngå konflikt med vannledninger, tunneler og annen infrastruktur.

4.4 Opplæring og drift

Når varmepumpen er installert, får du opplæring i bruk av anlegget.
Systemet er brukervennlig, men riktig opplæring sikrer at du får maksimal besparelse.

Trond sparer 60.000,- i året med bergvarmepumpe

5. Vannbåren gulvvarme gir den beste komforten

Vannbåren gulvvarme er den mest behagelige måten å varme opp et hus på.
Når varmen kommer fra gulvet, oppleves romtemperaturen som 2–3 °C høyere enn den egentlig er. Det betyr lavere strømregning – og mer komfort.

5.1 Fordeler med vannbåren gulvvarme

• Fleksibelt system – kan kobles til varmepumpe, fjernvarme, solenergi, biobrensel eller strøm.
• Sunt inneklima – lite støv i luften, anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund.
• Full frihet til møblering – ingen store radiatorer å ta hensyn til.
• Jevn varme – ingen kalde gulv eller kalde hjørner.

5.2 Myter om vannbåren gulvvarme

• «Det er farlig å legge vannrør i gulvet» – ikke riktig. Rørene er testet og holder i flere tiår.
• «Det er tregt ved temperatursvingninger» – moderne systemer regulerer raskt og stopper automatisk når rommet blir varmt.
• «Gulv tåler ikke varme» – de fleste gulv tåler 30–40 °C, sjekk med leverandør.
• «Det er mye dyrere enn elektriske kabler» – installasjonskostnaden er omtrent den samme som gulvvarmerørene, men driftskostnaden er mye lavere.

Bjørn reduserte strømregningen med 74%

6. Smarthus og vannbåren varme

Moderne varmepumper kan kobles til smarthus-løsninger som NIBE Uplink.
Dette gir deg:

• Fjernstyring fra mobil, nettbrett eller PC.
• Varsler om feil eller driftsavvik.
• Automatisk tilpasning etter strømpris (Smart Price Adaption).

Ved å la varmepumpen tilpasse seg timepris på strøm, kan du spare ytterligere 5–10 % på energikostnadene.

---

7. Hvor stor varmtvannsbereder trenger du?

En for liten bereder gir irritasjon – en for stor gir unødvendige kostnader.

Anbefalt størrelse:

• 120 liter: 1–3 personer
• 200 liter: 3–4 personer
• 250 liter: 4–5 personer
• 300 liter: 5+ personer

Velg heller litt for stor enn for liten bereder – da er du trygg på fremtidig behov (f.eks. familieforøkelse).

---

8. Hva koster vannbåren varme?

Prisen på vannbåren varme og varmepumpe avhenger av flere forhold, blant annet:

• Husets størrelse og energibehov
• Type varmepumpe (bergvarme, luft/vann eller avtrekksvarmepumpe)
• Akkumulatortank – nødvendig for lagring og jevn drift
• Antall soner – om du vil ha individuell styring i flere rom
• Kombinasjon av radiatorer og gulvvarme (kan kreve shunt)
• Behov for boring eller graving
• Boligens beliggenhet og grunnforhold
• Om rørføring kan skjules eller blir synlig

Siden alle bygg er forskjellige, finnes det ikke én fast pris. For å kunne gi deg et riktig tilbud, tar vi alltid en befaring og gjennomgang av prosjektet. 

Typiske priser:

• Varmepumpe alene:
  • Bergvarmepumpe: 140 000–300 000 kr
  • Et borehull koster pluss minus 100.000 kr
  • Luft/vann: 100 000–250 000 kr
  • Avtrekk: 100 000–150 000 kr
  • 100m2 Vannbåren gulvvarme(i støp) 50 000 – 100 000 kr

---

9. Ventilasjons-anlegg kombinert med varmepumpe

Det finnes to hovedmåter å kombinere varmepumpe og ventilasjon:

1. Avtrekksvarmepumpe – gjenvinner varme fra brukt inneluft og gjenbruker den til oppvarming og tappevann.
2. Bergvarme/luft-vann + ventilasjons-anlegg – varmepumpen kobles til ventilasjonens vannbatteri for effektiv oppvarming.

Et ventilasjons-system med varmepumpe gir deg både frisk luft og lavere strømregning – uten trekk og kalde rom.

Enova 4 dobler støtten til bergvarme og gir også betydelig støtte til luft/vann varmepumpe.

---

Støtteordningen – over 60 000 kroner

Boligeiere kan søke om støtte til flere tiltak, og beløpene kan kombineres. Dette betyr at man for eksempel kan få:

• 40 000 kroner for bergvarme (væske-til-vann varmepumpe)
• 20 000 kroner for luft – vann-varmepumpe
• 5 000 kroner for akkumulatortank
• 4 000 kroner for smartbereder
• 400 kroner pr m2 for solfanger/hybridpanel
• 10 000 kroner for pris- og effektstyrt energilagrings-system

Totalt kan en husstand dermed oppnå over 60 000 kroner i støtte fra Enova. Søknadsprosessen er digital, enkel og gir ofte svar nesten umiddelbart.

?? Støtteordningene kan endres. Sjekk Enovas nettsider for oppdatert informasjon.

https://www.enova.no/nb/privat/bolig/stotte

Befaring