Dette må du vite om oljefyringsforbudet

Mer enn 100 000 norske husstander varmer i dag opp boligen ved hjelp av oljefyr eller parafinkamin. 15.juni i år ble forbudet en realitet.

Nå som forbudet er vedtatt, vil mange norske boligeiere bli nødt til å skifte ut en oljefyr eller parafinkamin i løpet av de neste par årene. Her får du svar på fire viktige spørsmål om forbudet:

1. Hvorfor blir oljefyring forbudt?

Ifølge regjeringen er hensikten med forbudet å redusere klimagassutslipp fra oppvarming av bygninger. Utslipp av klimagasser fra byggsektoren kommer i hovedsak fra forbrenning av fossil fyringsolje og parafin for oppvarming.

Dette gjelder ikke bare større bygg og anlegg, men også helt vanlige boliger.

– Med så mange gode alternativer til å varme opp bygninger, er dette en utslippskilde vi må stoppe, kommenterte klima- og miljøminister Vidar Helgesen i fjor høst i en pressemelding i forbindelse med at forslaget om forbud ble sendt ut på høring.

Forbudet er en del av et større, nasjonalt program for å redusere klimagassutslipp. Norge har forpliktet seg til å redusere disse utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med nivåene i 1990.

– Forbud mot oljefyring er et bidrag til at Norge reduserer utslippene av klimagasser, utdypet Vidar Helgesen.

Ifølge oljefri.no, som drives av Naturvernforbundet, slipper en parafinkamin ut like mye CO2 i løpet av en fyringsperiode som en bil gjør gjennom et helt år. Dette tilsvarer omtrent tre tonn CO2.

Et oljefyrt sentralvarmeanlegg slipper ut det dobbelte, rundt seks tonn CO2 i løpet av en fyringsperiode.

2. Er forbudet vedtatt?

Ja, regjeringen kunngjorde 15. juni 2017 at de innførte forbud mot bruk av fyringsolje og parafin til oppvarming av bygninger fra 2020. Forbudet vil gjelde boliger og næringsbygg.

– ­Nå er det på tide å brette opp ermene, for tiden er knapp sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening. I løpet av to og et halvt år må mange tusen anlegg byttes ut.

Trolig er Norge det første landet i verden som innfører et slikt forbud, og dette kan vi skryte av når store deler av Europa bruker fossil energi til å varme opp bygg.

Derfor bør du allerede nå begynne å forberede deg på å legge om oppvarmingssystemet i boligen din.

3. Hva bør du gjøre før 2020?

Begynn med å sette deg inn i hva forbudet innebærer, hvilke muligheter du har for å få økonomisk støtte til utskiftingen og hvilke alternativer til oppvarming du bør velge.

Enova gir støtte til en rekke ulike energitiltak. Det kan for eksempel være fjerning av oljekjel- og tank, eller oljekamin- og tank, og installasjon av ulike typer varmepumper og solfangere. Energiverket AS hjelper deg med å avdekke hva du har behov for og vil dimensjonere riktig løsning for boligen din.

Du kan også få økonomisk hjelp til oppgradering av varmeisolasjon i boligens yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur.

Når du søker om støtte, skjer alt digitalt på Enovas nettsider. Etter at du har registrert tiltaket  og lastet opp kvitteringene, blir pengene utbetalt i løpet av tre uker.

4. Hva bør du velge istedenfor?

En varmepumpe er et svært godt alternativ til oljefyring med tanke på økonomi, miljø og godt inneklima. Varmepumpen benytter energien som allerede finnes i omgivelsene rundt eller i boligen din og omdanner denne til varme som distribueres gjennom huset eller leiligheten.

Det beste alternativet til oljefyr er en bergvarmepumpe. Ved å bore et hull ned til berggrunnen under tomten din, 70-300 meter ned, får denne pumpevarianten tilgang til energien lagret i fjellet. På samme måte kan varmepumpene hente ut varme via slanger nedgravd i jorden eller senket ned på sjøbunnen.

I de aller fleste tilfellene kan en bergvarmepumpe kobles på det samme oppvarmingsanlegget du benytter til din oljefyr. En slik varmepumpe har lang levetid, opptil 20 år, og genererer opptil fire ganger så mye energi som det kreves for å drive den. Dermed kan du redusere ditt totale energiforbruk med opptil 80 prosent.

Bor du et sted du ikke kan grave eller bore etter bergvarme på grunn av restriksjoner, eller der det ikke finnes passende berggrunn under tomten din, har du et annet alternativ.

En luft til vann-varmepumpe er en rimeligere variant enn bergvarmemodellene. Denne pumpetypen krever også et vannbårent anlegg for å fordele varmen og gjør at du kan spare opptil 70 prosent på oppvarmingskostnader.

Den aller rimeligste og vanligste varmepumpetypen i Norge i dag kalles luft-luft. Her henter varmepumpen ut den lagrede solenergien i luften ute og distribuerer den i boligen din ved hjelp av en eller flere innedeler.

Kilde: Varmepumpeskolen.no