ÅPNINGSTIDER
Mandag - Fredag
08:00 - 16:00
Bergvarmepumpe – hva er det og hvordan fungerer den?
En bergvarmepumpe er den vanligste væske-til-vann varmepumpen vi har i Norge, men hvordan og av hva skaper den varme?
Det er mye å sette seg inn i når man ønsker å installere en varmepumpe i hjemmet. Hvilke muligheter man har avhenger av området man bor i, noe som gjør det enda vanskeligere å få oversikt på egenhånd. I denne teksten kan du derfor lese mer om den vanligste væske-til-vann-varmepumpen og hvordan den kan gi oss varmt vann til oppvarming av boliger.
En bergvarmepumpe utnytter varme fra solenergi
Når solen lyser på bakken over tid, fylles bakken med energi. Denne solenergien gjør at temperaturen mange meter under bakken holder seg stabilt varm, selv på de kaldeste dagene av året. Denne varmen, også kjent som grunnvarme eller bergvarme, kan vi utnytte ved hjelp av en bergvarmepumpe. Det betyr at bergvarme kan gjøres om til varmtvann til radiatorer, gulvvarme eller den viktige morgendusjen.
Bergvarmen kan ikke brukes direkte til oppvarming. Den må først behandles slik at temperaturen får en egnet varme for oppvarming av boliger. Samtidig er man avhengig av vannbåren varmedistrubisjon i bygg for å sende varmen ut. En bergvarmepumpe løser disse begrensningene ved bergvarmen.
“Bergvarmepumpe” brukes ofte som samlebegrep
På grunn av dens vannbårne egenskaper, kan en bergvarmepumpe også kalles en væske/vann varmepumpe. Egentlig består væske/vann av fire kategorier med varmepumper som fungerer svært likt i praksis. Disse er bergvarmepumper, sjøvarmepumper, jordvarmepumper og grunnvannsvarmepumper. Av disse står bergvarmepumpen for de fleste anleggene i Norge.
Det finnes noen uklarheter blant folk om bruken av begrepene “væske/vann” og “bergvarmepumpe”. Derfor blir sistnevnte ofte brukt som et samlebegrep for pumper som henter ut energi fra under bakken eller sjøen.
Bergvarmepumper
En bergvarmepumpe fører oppvarmet væske fra bakken
Noen av de viktigste delene på en bergvarmepumpe er frostvæske, kollektorer, energibrønner og en kompressor. Frostvæske blir varmet opp under bakken, pumpet opp til jorden med varme til en kompressor og deretter sendt ned i bakken igjen for å hente ny varme.
Frostvæsken som fører med seg varme opp til kompressoren, føres gjennom lange plastslanger som kalles kollektorer. Disse kollektorene ligger inne i energibrønner som er boret ned i bakken. Brønnene strekker seg vanligvis mellom 100 og 200 meter ned i bakken, hvor bergvarmen holder jevn temperatur. Siden varmen under jorden i prinsippet ikke forsvinner, blir en bergvarmepumpe mindre væravhengige enn hva andre varmepumper er.
Bergvarme varer lengst
Bergvarme er en gratis energikilde som fornyer seg selv. På grunn av at man i Norge utnytter denne energien uten noen alvorlige inngrep i naturen, gir en bergvarmepumpe oss mulighet til å varme opp boligen på en billig og miljøvennlig måte. Siden mesteparten av omgjøringsprosessen dessuten foregår innendørs, vil denne pumpemodellen være mindre utsatt for vær og vind. Det betyr at varmepumpen kan vare i opp til 30 år, noe som er dobbelt så lenge som mange andre pumper. Dessuten så kan en energibrønn vare i opptil 100 år om den behandles riktig.
